Global ulikhet - Enorme forskjeller.

For å avgjøre hvor våre veldedige donasjoner kan ha størst effekt er det nyttig å tenke på hvordan rikdom, inntekt og fattigdom er fordelt rundt omkring i verden. Å måle disse tingene kan være komplisert og er stadig et tema for pågående forskning. I denne posten vil vi sammenlikne noen av de mest brukte måleenhetene og fremheve noen nyanser i forskning på global fattigdom.

Den mest brukte måleenheten for hvordan inntekt er fordelt globalt er BNP per innbygger. Brutto nasjonalprodukt, eller BNP, er den totale verdien av alle varer og tjenester produsert i et land i et gitt år. BNP per innbygger er et lands BNP delt på folketallet. Tallene for BNP per innbygger varierer enormt mellom land. Generelt har vi at rike land har høy BNP per innbygger og fattige land har lav BNP per innbygger.

Det å se på hvert lands BNP per innbygger er likevel ikke den beste måten å forstå global fordeling av fattigdom. Mange faktorer kan bidra til et lands BNP uten å påvirke livskvaliteten til landets innbyggere. For eksempel, si at et selskap får overskudd og reinvesterer pengene i bedre utstyr. I et slikt tilfelle vil dette bidra til landets BNP (og forhåpentligvis den langsiktige økonomien i landet), men det vil ikke gjøre noen ting på kort sikt for innbyggere som ikke har nok mat. Irland har for eksempel, selv om de ikke er fattige i global sammenheng, en betydelig høyere BNP per innbygger enn medianinntekt på grunn av attraktive skattelover som oppfordrer bedrifter til å etablere base der. Internasjonale selskaper teller inntektene sine i Irland og bidrar dermed til landets BNP, men det påvirker i liten grad livet og livskvaliteten til vanlige irer.

Ettersom et lands BNP ikke nødvendigvis reflekterer innbyggernes velferd er det ofte mer nyttig å se på inntekten til folkene som bor der for å definere deres velstandsnivå. Dersom vi bare kalkulerte den totale inntekten til et lands innbyggertall ville land med store innbyggertall ofte fremstå mer velstående enn land med små innbyggertall. Derfor ser vi gjerne på gjennomsnittsinntekt (den totale inntekten til innbyggerne i et land delt på folketallet) eller medianinntekt (den midterste verdien i en liste med innbyggernes inntekt sortert fra høyest til lavest).

For de fleste land vil målinger av inntekt tegne et annet bilde enn målingen av BNP. Man kan se for seg at forskjellen mellom gjennomsnittsinntekt og BNP per innbygger er liten, men disse tallene spriker ofte. For eksempel var BNP per innbygger i USA i 2018 omtrent 63 000 dollar, mens gjennomsnittsinntekten i 2018 bare var 26 992 dollar. [1]

Kanskje er du allerede overbevist om at inntekt er mer nyttig enn BNP for å forstå fattigdom - eller i det minste at det er verdt å se på. Burde vi da bruke gjennomsnittsinntekt, medianinntekt eller en annen måleenhet? Her er noen eksempler for å se forskjellen:

La oss si at den følgende listen representerer den årlige inntekten til de fem personene som bor i en liten øynasjon:

Bente: 100 000 kr
Kristian: 200 000 kr
Dagny: 300 000 kr
Erika: 400 000 kr
Fredrik: 500 000 kr

Summen av øyboernes inntekt er 1 500 000 kr per år. Ved å dele denne totalen med antallet beboere på øya (fem) kan vi kalkulere en gjennomsnittsinntekt på 300 000 kr. Medianinntekten - den midterste verdien i vår liste rangert etter inntekt - er også 300 000 kr. Så i dette eksempelet er gjennomsnittsinntekten og medianinntekten identisk fordi fordelingen er symmetrisk. Et like stort antall øyboere har relativt høy og relativt lav inntekt. Dette er dog ganske urealistisk: I den virkelige verden er det noen få ekstremt rike mennesker og mange flere som lever i ekstrem fattigdom.

La oss nå se for oss at to personer flytter til øya samtidig: Alice og Geir. Alice har en inntekt på 0 kr fordi hun har slitt med å finne arbeid en stund, mens Geir er en høytlønnet idrettsutøver. Hva hadde skjedd med inntekt per innbygger og medianinntekten til øya?

Alice: 0 kr
Bente: 100 000 kr
Kristian: 200 000 kr
Dagny: 400 000 kr
Fredrik: 500 000 kr
Geir: 1 000 000 000 kr

Landets medianinntekt hadde vært den samme fordi 300 000 kr er fortsatt den midterste verdien i den rangerte listen. Gjennomsnittsinntekten derimot ville skutt i været til like over 140 000 000 kr - en økning på nesten 50 000 %!

Hva ville det å se på gjennomsnittsinntekten fortalt oss? Ikke veldig mye. Verdien 140 000 000 kr er ubrukelig som beskrivelse av velferden til øyas innbyggere (selv for Geir, som har en inntekt mange ganger dette tallet). Mediantallet er her en mer nyttig måleenhet. Likevel klarer selv ikke medianen å beskrive hvor velstående den personen med lavest inntekt er. Når variasjonen er stor i en fordeling gir mediantallet mindre forklaringsverdi.

Selv om situasjonene er mindre ekstreme oppstår akkurat de samme utfordringene når vi studerer inntektene i ekte land. Fordelingen av årlig inntekt i de fleste land er langt fra symmetrisk; noen få mennesker er svært rike og mange tjener langt under gjennomsnittet.

Det som er viktig å notere seg med grafen ovenfor er formen på fordelingen. Formen indikerer at mange husstander er på den lavere enden av fordelingen. Likevel har den en lang «hale» som indikerer at færre husstander har veldig høy inntekt. Som vi så i eksempelet med den lille øya over kan en liten gruppe med svært høy inntekt gi store utslag på gjennomsnittsinntekt, men ikke nødvendigvis medianinntekten. Av grafen over kan vi lese at gjennomsnittsinntekt i USA var 98 088 dollar i 2019, som er betydelig høyere enn medianinntekten på 68 703 dollar. Når inntektsulikheten er stor er gjennomsnittsinntekten lite representativt for de fleste innbyggerne.

Med en gjennomsnittlig husstandsinntekt på 98 088 dollar og den femte høyeste BNP per innbygger (og den høyeste totale BNP) i verden kan man feilaktig anslå at fattigdom ikke er et nevneverdig problem i USA. Det er derfor viktig å vurdere hvordan den velstanden er fordelt. Både gjennomsnitts- og medianinntekten i USA er langt høyere enn de i mange andre land, et nøkkelpunkt vi vil komme tilbake til når vi sammenlikner ulikheter mellom land.

Når gjennomsnitts- og medianinntekt er veldig forskjellig antyder det stor ulikhet. Dersom vi ønsker å vite mer om ulikhet burde vi kanskje prøve å måle det direkte. Det er flere forskjellige måter å gjøre dette på. En av de mest brukte er Gini-indeks (eller Gini-koeffisient).

Enkelt forklart måler Gini-indeks hvor likt fordelt inntekten i et land er. Det gir en score mellom 0 og 1, hvor 0 representerer perfekt likhet og 1 representerer perfekt ulikhet. Perfekt likhet betyr at et lands totale inntekt er fordelt helt likt mellom dets innbyggere, mens perfekt ulikhet betyr at et lands totale inntekt er eid av ett enkelt individ. [2]

Du kan finne en database med Gini-indekser, samt gjennomsnitts- og medianinntekt og en rekke andre måleenheter i tabellen under "vedlegg" lengre ned. Du kan for eksempel se at Sør-Afrika er (etter denne måleenheten) det mest ulike landet i verden med en Gini-indeks på 0,63. På en annen side har Sør-Afrika fortsatt omtrent det dobbelte av medianinntekten til Guinea (1620 dollar mot 840 dollar). Gini-indeksen måler ulikhet innen et land, men tar ikke hensyn til landets generelle økonomi. Selv om man er opptatt av ulikhet er det rimelig å også legge vekt på andre mål. Sagt på en annen måte: Noen vil akseptere en større grad av ulikhet om det generelle inntektsnivået er høyere og få lever i fattigdom. Til hvilken grad man bør avveie ulikhet mot økonomisk vekst og hvilken sammenheng det er mellom disse to går vi ikke videre inn på her.

Det er muligens viktigere å vurdere ulikhet mellom land. Jo, land som USA har tilfeller av fattigdom (på et nivå som kan være sjokkerende med tanke på hvor rikt landet totalt sett er). Likevel er det drastisk mindre utbredt og alvorlig enn i mange andre land. Takket være moderne teknologi kan vi sende donasjoner til folk andre siden av jordkloden med noen få klikk. For å være så effektive som mulig må man ha et globalt perspektiv. På den måten kan vi være sikre på at vi finner de beste mulighetene til å gjøre så mye godt som mulig med de ressursene vi har.

Forskjellen i medianinntekt mellom land kan være stor. USA har for eksempel en medianinntekt på 19 296 dollar for alle dets innbyggere (inkludert barn, pensjonister og andre som ikke er i jobb) og 35 977 dollar om man bare teller dem som arbeider. Selv 19 296 dollar er nok til å bli plassert blant de 1% rikeste i mange land. I Den sentralafrikanske republikk (SAR), et av verdens fattigste land, lever 65% av befolkningen på mindre enn 700 dollar per år. Dersom du tjener medianinntekten i USA er det svært få i SAR som er rikere enn deg - kanskje bare omtrent tusen stykk. Det antallet er forsvinnende lite når man tenker på at landet har en befolkning på rundt 4,5 millioner mennesker - nesten like mange som det bor i Norge! Med en amerikansk medianinntekt, som er langt lavere enn en norsk, vil man være blant de rikeste 0,02% i SAR. Kan du se for deg hvor rik du ville vært der med din nåværende inntekt?

Du tenker kanskje at selv om påstandene her er sanne så overser de forskjellen i levekostnader mellom lavinntekts- og høyinntektsland. Levekostnadene er definitivt mye lavere i Den sentralafrikanske republikk enn i Norge - du får flere produkter og tjenester for 100 kr i SAR enn du får i Norge. Du kan kanskje tenke tilbake på en ferie du tok i Sør- eller Øst-Europa, for eksempel, der prisene for en natt på et hotell eller mat på restaurant bare var en brøkdel av det de er i Norge. Selv om det er sant at levekostnadene varierer mellom land er 700 dollar i inntekt et tall som allerede tar levekostnadene med i regnestykket ved hjelp av en regnemåte som kalles kjøpekraftsparitet, eller KKP.

KKP er en økonomisk justering brukt for å mer meningsfylt sammenligne prisen på varer og tjenester på forskjellige steder med forskjellige levekostnader. Det fungerer som en slags vekslingskurs vi finner ved å kalkulere hvor mye en gitt mengde penger kan gi i ulike land. KKP er kalkulert ved å bruke forholdet mellom prisene på en 'kurv' med varer (tenk på de typiske tingene du kjøper som mat, klær, elektronikk, husleie etc) i to forskjellige land.

Forestill deg en (sterkt forenklet) kurv med varer som inneholder de følgende tingene: en laptop, en 1 kg pose med linser, en ullgenser og en vinflaske. Hver kurv koster det følgende i USA og Mexico:

USA
Laptop: 500 dollar
Linser: 2 dollar
Ullgenser: 40 dollar
Vin: 10 dollar

Mexico
Laptop: 20 000 pesos
Linser: 80 pesos
Ullgenser: 1600 pesos
Vin: 400 pesos

I dette eksemplet er KKP-vekselkursen 40 pesos for hver dollar (ganske langt fra den faktiske vekselkursen på rundt 20 pesos for hver dollar).

Nivået av fattigdom i land som Den sentralafrikanske republikk kan være vanskelig å forstå for dem som bor i høyinntektsland. KKP hjelper oss å forestille hvor fattige 65% av innbyggerne i SAR faktisk er. Tallet 700 dollar (tilsvarende 1,90 dollar per dag, som er terskelen for ekstrem fattigdom) betyr hva 700 dollar kan gi deg i USA. Forestill deg å leve i USA på 700 dollar per år. Hvor fort ville du gått tom for penger selv om du bare kjøpte det absolutt mest nødvendige, som mat, klær og husly? Svaret er ganske så fort, som mange mennesker i lavinntektsland gjør. Nettopp dette er grunnen til at folk i rike land kan gjøre så mye godt i verden gjennom høyst effektive donasjoner til individene som trenger dem mest.

Disse statistikkene er ikke bare et morbid bilde på hvor lite andre har. De kan være en oppfordrende påminner om at du har en enorm mulighet til å utgjøre en forskjell i livene til andre, uten å ofre nevneverdig mye selv.

En studie fra 2013 anslår at å doble inntekten din, enten du tjener 100 000 kr i året eller 1 000 000 kr i året, øker lykkefølelsen din med omtrent samme mengde. Å doble inntekten til noen som tjener lite er derimot mye billigere enn å doble inntekten til noen med mye fra før.

I en annen studie (publisert i 2021) brukte forfatteren en smarttelefon-app for å periodevis spørre et stort utvalg mennesker med varierende grad av inntekt hvordan de følte seg gjennom dagen. Den lander på den samme konklusjonen som studien fra 2013.

Så 350 000 kr kan øke lykkefølelsen for én person som tjener 350 000 kr med samme mengde som det kan for 50 mennesker som tjener 700 dollar i året. Den forskjellen er enorm, spesielt ettersom andre intervensjoner for global helse, som myggnett behandlet med innsektsmiddel og medisin for parasittormer, kan være så mye som 15 ganger mer effektive enn direkte kontantoverføringer!

William MacAskill, en ledende figur i effektiv altruisme-bevegelsen, forklarer denne idéen med en analogi i boken hans Doing Good Better:

MacAskill kaller idéen 100-gangen: Med hver krone brukt kan de som bor i høyinntektsland forvente å gjøre minst hundre ganger så mye for å hjelpe de i lavinntektsland som å hjelpe seg selv.

Fattigdom - hva som forårsaker det, hvordan måle det, og hvordan løse det - kan være særdeles kompleks. Det som er viktig å forstå fra denne artikkelen er at en enkelt måleenhet ikke nødvendigvis gir et komplett bilde og at det er muligens viktigere å tenke på nøkkelspørsmål:

Om du bor i et høyinntektsland er det en stor sjanse for at svaret på det første spørsmålet er et rungende «ja». Ved å gi 10% av inntekten din gjennom karrieren din (uavhengig av om du er ekstremt velstående eller ikke) kan du redde mange liv og øke velferden til tusenvis av andre, uten nevneverdig kostnad for deg selv. Forestill deg hvordan det ville føltes å redde et barns liv, for eksempel noen som holder på å drukne i havet. Det øyeblikket ville vært med deg for resten av livet ditt - du ville rettmessig bli kalt en helt! Hva om du kunne redde liv hvert eneste år? Vel, du kan faktisk gjøre det, spesielt ved å tenke nøye på ulikheten i inntekt og kraften i kronene du donerer.

Land etter BNP per innbygger (KKP), gjennomsnittsinntekt (KKP), medianinntekt (KKP), Gini-indeks og % under fattigdomsgrensen [3]

Du kan filtrere og rangere land etter BNP, inntekt og fattigdomsmåleenheter ved å bruke den interaktive tabellen nedenfor. Alle verdiene er i nåværende internasjonale dollar for 2020.

Denne artikkelen er en fornorsket utgave av artikkelen "Measuring global inequality: Median income, GDP per capita and the Gini index" skrevet av Julian Hazell og David Holmes for Giving What We Can - oversatt av Erik Eliassen og Jørgen Ljønes for gieffektivt.no.

Månedlig gjennomsnittsinntekt etter land er tilgjengelige på Verdensbankens Povcalnet. Vi ganget den månedlige gjennomsnittsinntekten i USA med 12 for å få den årlige gjennomsnittsinntekten. Legg merke til at, til skilnad fra andre kilder, oppgir PovcalNet gjennomsnitts- og medianinntekt for alle innbyggerne i et land, inkludert barn, pensjonister, og andre som ikke er en del av den arbeidende befolkningen.