Borgerlønn på 1-2-3.

I privat korrespondanse med GiveWell i 2020 fikk Gi Effektivt bekreftet at til tross for at GiveWells anbefaling av GiveDirectly gjelder programmet for større engangs-overføringer, ville anbefalingen av GiveDirectly bestått dersom de hadde valgt å kanalisere alle mottatte midler til borgerlønnsprosjektet.

Vi nå lagt til et nytt prosjekt man kan velge å donere til, nemlig et borgerlønnsprosjekt i Kenya som involverer nærmere 200 landsbyer. Det er GiveDirectly som står for gjennomføringen, som er i tråd med deres prinsipp om at mottakere av bistand selv vet best hva de trenger penger til. Å gi fattige penger i hånden, eller rettere sagt på mobilkontoen, har vist seg å være en effektiv måte å drive bistand på, og mottakerne har gjort langtidsinvesteringer som løfter økonomien deres over tid.

Det unike med dette prosjektet er at det har et mye lengre tidsperspektiv, som gjør utbetalingene nokså identisk med borgerlønnskonseptet og derfor bidrar med forskning på den mye debatterte langtidsvirkningen av borgerlønn. Forskningen er et samarbeid mellom fagpersoner fra GiveDirectly, Princeton, MIT og University of California.

Landsbyene som deltar i prosjektet er delt inn i fire grupper:

Det månedlige beløpet er på cirka 23 amerikanske dollar per voksen i måneden, utbetalt i lokal valuta. Mer detaljer om studien funner du her.

Borgerlønn omtales også som grunninntekt, basisinntekt eller universal inntekt. Det er vanskelig å snakke om det som ett konsept, fordi de ulike innretningene hviler på ulike prinsipper og ideologiske ideer. Grunntanken er likevel enkel: alle mennesker har rett til mat, tak over hodet og andre grunnleggende behov. Gjennom en ikke-behovsprøvd, månedlig utbetaling skal de grunnleggende behovene dekkes - og dermed frigjøre kapasitet til familie, gründervirksomhet, fysisk aktivitet, frivillig arbeid og gjøre det enklere å ta deltidsarbeid. Ideen blir ofte fremmet som et svar på problematikken rundt robotisering av arbeidsplasser eller som en løsning på stress og prestasjonsjag som kan oppstå i et kapitalistisk samfunn.

I verdenssituasjonen med covid-19 kan også borgerlønn være et selvstendig krisehåndteringsmiddel. Som en respons mot koronarelatert arbeidsledighet, er det en erstatning for tapt inntekt. I tilknytning til borgerlønnsprosjektet til GiveDirectly er det allerede kommet en studie som ser på effekten av borgerlønn under en pandemi i Kenya. Noen av funnene herfra er at utbetalingene har bidratt til færre smittefarlige møter, og at utbetalt borgerlønn reduserer sult blant mottakerne (fra 68% i kontrollgruppen til 57% blant mottakere av borgerlønn) og at mottakerne av borgerlønn rapporterte å ha bedre fysisk og mental helse enn kontrollgruppen. Fordi mottakerne har hatt mer midler tilgjengelig til å drive gründervirksomhet i forkant av krisen, opplevde mottakerne av borgerlønn en større nedgang i inntekt som følge av pandemien enn kontrollgruppen.

Borgerlønn er et konsept vi har begrenset erfaring med. Det har vært utført prøveprosjekter blant annet i Finland (obs: artikkel bak Morgenbladets betalingsmur), som verken hadde positiv eller negativ effekt på andelen i arbeid. Fullskalaprosjekter som dette er derfor nyttige for å få mer empiri om kjente og uante effekter over tid. Forskningen i Kenya tester effekten på alt fra villighet til å ta finansiell risiko til mental helse til politisk deltakelse. De samme faktorene er også relevante i rikere land. I en velferdsstat kan grunninntekt i tillegg redusere byråkrati og hindre at innbyggere faller mellom velferdsordninger, en effekt denne studien ikke vil belyse fullt ut.

Vi tror at denne studien vil gi verdifulle svar som kan være med og forme utviklingen av velferdsstater verden over, i tillegg til å hjelpe alle mottakerne i studien, og er stolt av at man nå kan støtte dette arbeidet gjennom Gi Effektivt.