Barnet i dammen.

På vei til jobb passerer du en liten dam. På varme dager leker barn noen ganger i dammen, som bare er knedyp. Været er imidlertid kjølig i dag, og det er tidlig på dagen, så du blir overrasket over å se et barn plaske rundt i dammen.

Når du kommer nærmere, ser du at det er et veldig lite barn som plasker voldsomt, ute av stand til å holde seg oppreist eller gå ut av dammen. Du ser etter foreldrene eller barnevakten, men det er ingen andre rundt. Barnet klarer ikke å holde hodet over vannet i mer enn noen få sekunder om gangen. Hvis du ikke vasser inn og trekker henne ut, ser det ut til at hun kommer til å drukne. Å vasse uti er enkelt og trygt, men du vil ødelegge de nye skoene du kjøpte for bare noen dager siden, og dressen din blir våt og gjørmete. Når du overlater barnet til noen som er ansvarlig for henne, og skifter klær, kommer du for sent på jobb. Hva bør du gjøre?

Jeg underviser i et kurs som heter praktisk etikk. Når vi begynner å snakke om global fattigdom, spør jeg elevene mine hva de synes en bør gjøre i denne situasjonen. Forutsigbart svarer de at du bør redde barnet. "Hva med skoene dine? Og å komme for sent på jobb?» spør jeg dem. De feier det til side. Hvordan kan noen anse et par sko eller en times fravær fra jobben som en god grunn til ikke å redde et barns liv?

Jeg fortalte først historien om det druknende barnet i den grunne dammen i "Famine, Affluence and Morality", en av mine første artikler, opprinnelig publisert i 1972, men er fortsatt mye brukt i etikkurs. I 2011 skjedde noe som ligner denne hypotetiske situasjonen i Foshan, en by i Sør-Kina. En to år gammel jente ved navn Wang Yue vandret bort fra moren og inn i en liten gate, hvor hun ble truffet av en varebil som ikke stoppet. Et overvåkningskamera fanget opp hendelsen. Men det som fulgte var enda mer sjokkerende. Mens Wang Yue lå blødende på gaten, passerte 18 personer henne, uten å stoppe for å hjelpe. I de fleste tilfeller viste kameraet tydelig at de så henne, men avverget blikket deres da de gikk forbi. En annen varebil kjørte over beinet hennes før en gaterenser slo alarm. Wang Yue ble hastet til sykehus, men dessverre var det for sent, og hun døde av skadene sine.

Hvis du er som folk flest, sier du sannsynligvis til deg selv akkurat nå: "Jeg ville ikke ha gått forbi det barnet. Jeg ville ha stoppet for å hjelpe." Kanskje du ville ha gjort det; Men husk at, som vi allerede har sett, døde 5,4 millioner barn under 5 år i 2017, med et flertall av disse dødsfallene fra forebyggbare eller behandlingsbare årsaker. Her er bare ett tilfelle, beskrevet av en mann i Ghana til en forsker fra Verdensbanken:

“Ta for eksempel denne lille guttens død i morges. Gutten døde av meslinger. Vi vet at han kunne ha blitt kurert på sykehuset. Men foreldrene hadde ingen penger, så gutten døde en langsom og smertefull død, ikke av meslinger, men av fattigdom.”

Tenk på at noe sånt skjer hundrevis av ganger hver dag. Noen barn dør fordi de ikke har nok å spise. Flere dør av meslinger, malaria og diaré - forhold som enten ikke eksisterer i utviklede land, eller som nesten aldri er dødelige hvis de gjør det. Barna er sårbare for disse sykdommene fordi de ikke har trygt drikkevann eller sanitære forhold, og fordi når de blir syke, så har ikke foreldrene deres råd til medisinsk behandling eller er kanskje ikke engang klar over at behandling er nødvendig. Oxfam, Against Malaria Foundation, Evidence Action, og mange andre organisasjoner arbeider for å redusere fattigdom, eller gir ut myggnett eller trygt drikkevann. Dette arbeidet reduserer dødstallene. Hvis disse organisasjonene hadde hatt mer penger, kunne de gjort enda mer, og flere liv ville bli reddet.

Tenk nå på din egen situasjon. Ved å donere en relativt liten sum penger, kan du redde et barns liv. Kanskje det ville ta mer enn beløpet som trengs for å kjøpe et par sko, men vi bruker alle penger på ting vi egentlig ikke trenger, enten det er på drinker, måltider ute, klær, filmer, konserter, ferier, nye biler eller oppussing. Er det mulig at ved å velge å bruke pengene dine på slike ting i stedet for å bidra til en effektiv veldedighet, overlater du et barn til å dø, et barn du kunne ha reddet?